Tradisjonell IQ er vanskelig å gjøre noe med. Hva med emosjonell intelligens (EQ)?
Forskning de senere årene viser at emosjonell intelligens (EQ) er en stadig viktigere ingrediens for suksess i næringslivet – og i livet generelt. For oss som jobber i salg – et særdeles menneskeintensivt yrke – er emosjonell intelligens en svært viktig innsatsfaktor.
Coaching går i stor grad ut på å bedre den emosjonelle intelligensen til mennesker. Det gjelder også deler av mer tradisjonell rådgivning og konsulentvirksomhet. Selv om mye rådgivning dreier seg om de «harde» ting som prosess, systemer og metodikk, er det alltid menneskerelaterte aspekter involvert. Ofte er det den menneskelig atferden – og gjerne da endring av den -som avgjør om forbedring av de «harde» tingene blir vellykket.
I det stadig mer omseggripende HR-faget (human relations), er emosjonell intelligens helt sentral. Jobbing med mennesker for å endre deres atferd på individnivå, fordrer ofte forbedring av emosjonell intelligens.
Tusenvis av vitenskapelige artikler er publisert og det begynner å danne seg et bildet av hvordan, hvor mye og på hvilke områder EQ kan forbedres.
1. For det første er vår EQ stabil men ikke fastlåst.
Våre emosjonelle egenskaper er påvirket av en kombinasjon av genetikk og opplevelser i barndommen. Det betyr at vår emosjonelle intelligens kan endres, men ikke uten betydelig innsats over tid.
Alle kan endre seg, men få er villig til å gjøre en skikkelig innsats.
Ta for eksempel en leder som fremstår aggressiv, nådeløs og ubehøvlet. Første nivå av forbedring kan være trening for å tone ned uønsket atferd. Det er mulig om vedkommende er motivert til å gjøre en innsats. Dog er nedtoning av negativ atferd bare et lite, første skritt. Endring av de underliggende mekanismene er mye mer omfattende.
2. Forskjellige studier viser at EQ kan forbedres betydelig.
Medmenneskelige ferdigheter kan forbedres med opptil 50%, mens stresshåndtering kan forbedres med inntil 35%. Det er til og med mulig å forbedre vår evne til å leve oss inn i andres situasjon (empati).
Det er viktig å påpeke at forbedringer som nevnt ovenfor er oppnådd gjennom robuste, sofistikerte forbedringsprogrammer i profesjonell regi. Det er ikke gitt at enhver individuell coach med et hjemmesnekret program oppnår det samme.
3. Forbedring fordrer gode, presise tilbakemeldinger.
Tilbakemeldinger er faktisk den viktigste ingrediensen i effektiv EQ-coaching/rådgivning.
Mennesker har en tendens til å overvurdere seg selv på mange områder, og særlig når det gjelder våre emosjonelle ferdigheter. Det fleste av oss har rett og slett overdreven tro på hvor flinke vi er på området.
Det betyr at ethvert program som skal bedre den emosjonelle intelligensen vår, fordrer et feedbacksystem som synliggjør våre svake og sterke sider.
Personlighetstester og 360-graders feedback-programmer viser seg å være utmerkede verktøy til dette formålet.
4. Enkelte forbedringsprogrammer og coacher / rådgivere er mer kompetente enn andre.
Dette er jo ingen bombe. Forskning indikerer for eksempel at forbedringsprogrammer knyttet til å takle ubehagelige ting – fremfor å undertrykke dem – fungerer meget bra. Derimot, programmer som skal bedre selvfølelse og selvtillit, viser seg mindre effektive og kan sogar virke mot sin hensikt.
5. Noen mennesker er mer «coachable» enn andre.
Enkelte mennesker forbedrer seg ikke, uansett hvor bra forbedringsprogrammet og coachen er. Jeg observerer enkelte politikere, næringslivspersoner og andre mennesker i offentligheten som jeg antar er umulige å coache. De synes å ha alle svarene og ser ikke noe som helst som bør forbedres.
Det viser seg at folk som allerede har ganske gode emosjonelle ferdigheter gjerne også er mest mottakelig for forbedring.
For alle dere som jobber med å hjelpe andre forbedre seg, kan det være verdt å merke seg følgende. Det kan vise seg hensiktsmessig – som oppstart i et forbedringsprogram – å kartlegge den enkeltes grad av coachability. Derved kan du som coach skreddersy tilnærmingen til den enkelte basert på hvor mottakelig den enkelte er.
Lykke til!
