Engasjert eller besatt? Inspirert eller overtent?

Avatar photo

B2B konsulent - Jens

Hvor går grensen for engasjement? Når krysser vi grensen fra positivt engasjement til en ødeleggende besettelse? Når «er nok nok», og hvordan vet vi at det er riktig «aldri å gi opp»?

Livet er fullt av paradokser, skillelinjer og vanskelige grensedragninger.

En av mine besteforeldre hadde et ordtak: «medisin i hver dråpe, gift i hver liter». Uttrykket «for mye av det gode» beskriver det samme fenomenet.

Vi er flasket opp på at vi «aldri skal gi opp»» Samtidig snakker vi å «kaste gode penger etter dårlige penger.»

Disse grenseoppgangene møter vi i salg, i business og i livet.

Når skal vi fortsette å investere i et forhold, og når er det rett å «kaste inn håndkleet» og si «nok er nok»?

Når er tidspunktet for å si at «nå har jeg investert nok i denne salgsmuligheten, nå avslutter jeg denne og går jeg videre med nye mulighter.» Samtidig venter gjennombruddet rundt neste hjørne. Ga vi oss for tidlig?

Når har vi jobbet lenge nok med en vanskelig kunde – et tapsprosjekt – og kutter ut kunden? Eller er det riktig å fortsette å gi god kundeservice?

Hva med en medarbeider som ikke leverer. Hvor lenge skal vi fortsette å investere tid, krefter og penger, og når skal vi «gi opp» og satse på en avvikling av ansettelsesforholdet?

Entusiasme og lidenskap er regnet som positive egenskaper. Når krysser vi grensen til overentusiasme eller besettelse? I idrett snakker vi om å ha rett tenningsnivå. Når vet vi at vi er på rett tenningsnivå, når er vi uinspirerte og når er vi overtente?

Trekker vi paralellen til business og presentasjoner, vet vi alle at en overtent foredragsholder er slitsom, mens en uinspirert foredragsholder er drepen.

Når vet gründeren at nok er nok: «Jeg kan ikke gi mer av mitt liv til denne idéen.» samtidig som gjennombruddet kanskje venter over neste bakketopp: man skal jo aldri gi seg.

Mange mener at Steve Jobs var besatt av sine visjoner og at Apple aldri hadde lykkes – uten Jobs´ besettelse – med omstillingen fra et nesten irrelevant dataselskap til verdens kanskje mest lønnsomme, banebrytende og innflytelsesrike elektronikk- og underholdningsselskap.

Hvordan vet gründeren at hans besettelse med sin idé er en positiv Steve Jobs-type besettelse og ikke bare en vanlig, destruktiv besettelse som etterlater seg finansiell ruin og dårlige menneskeskjebner?

Hva mener du?